Viktig om fôrvertsavtaler
Vet du hva du sier ja til?
Når du har tispe på fôr, så skal oppdretteren ha kull på tispen. Det betyr at du blir uten hunden din i minimum 10 uker. I tillegg bør tisper som skal flytte tilbake til oppdretter for å ha kull, være mye på besøk hos oppdretter og gå godt overens med oppdretteres egne hunder. Drektighet er en svært sårbar tid for tispen og stress bør unngås. Hensynet til hunden skal alltid gå først. Vi oppfordrer også oppdrettere til å lytte til fôrverten (som er hundens daglige kontakt) når det gjelder helse, gemytt og eventuelt andre faktorer som SKAL spille inn før man velger avlsdyr.
En fôrvertavtale innebærer at fôrverten overtar hunden uten betaling, mens oppdretteren forbeholder seg eiendomsretten inntil hunden har hatt et avtalt antall kull/valper/paringer- eventuelt nådd en avtalt alder. Når betingelsene er oppfylt overføres eiendomsretten til fôrverten og avtalen opphører. Dersom valpekjøper betaler hele eller deler av kjøpesummen er det ikke å regne som en fôrvertsavtale men som et sameie, og vanligkjøpeavtale benyttes.
Hensikten med fôrvertavtaler kan være mange. Det vanligste er at avtalene gjør det mulig for oppdrettere å holde flere avlsdyr enn det boforholdene gjør mulig, mens fôrverten får holde hund uten de økonomiske utleggene et kjøp ofte medfører.
Det må understrekes at fôrvertavtalen er en gjensidig bindende kontrakt. Istedenfor å betale en kontant kjøpesum, forplikter fôrverten seg til å gi oppdretteren rett til å hente hunden til utstillinger og prøver, og å gi fra seg hunden under valpingen og i tiden etterpå. Til gjengjeld får fôrverten eiendomsrett til hunden når avtalen er avsluttet.
Fôrvertavtaler har dessverre i mange tilfeller ledet til vanskeligheter. Grunnene er mange, men det kan særlig fremheves at det som oftest gjelder et langvarig avtaleforhold, og det kan lett oppstå gnisninger mellom partene i forbindelse med at hunden skal stilles ut eller pares.
Fôrverten kan lett la seg blinde av den øyeblikkelige fordel ved å slippe å betale ordinær kjøpesum for en valp, og ikke i tilstrekkelig grad ser konsekvensene av de plikter man til gjengjeld tar på seg. Oppdretteren på sin side kan ha lett for å overvurderer verdien av at de frafaller kravet på kontant kjøpesum, og kan stille urimelige krav overfor fôrverten.
På bakgrunn av et stort erfaringsgrunnlag vil Norsk Kennel Klub på det sterkeste advare mot åpenbart urimelige bestemmelser. Norsk Kennel Klub vil også sterkt understreke viktigheten av at det inngås skriftlige avtaler. Slike avtaler er juridisk sett kompliserte, og det er viktig at alle vilkår i avtalen presiseres skriftlig, slik at det er minst mulig sjanse for at man i ettertid blir uenig om hva som er avtalt.
I en standardavtale er det ikke mulig å ta med alle aktuelle forhold, og man står fritt til å inngå tilleggsavtaler. Det kan inngås en hvilken som helst avtale, men det advares mot åpenbart urimelige bestemmelser. Det understrekes at betingelsene må være avtalt skriftlig på forhånd. Endringer i ettertid må være skriftlige og akseptert av begge parter.
Verken Norsk Kennel Klub eller Norsk Polarhundklubb har myndighet til å gripe inn i en kontrakt, og har ikke noe ansvar i forholdet mellom oppdretter og fôrverten. Eventuelle tvister mellom partene er NKK og NP uvedkommende.
Nyttige linker
Fôrvertavtal
(Norsk Polarhundklubb anbefaler at oppdretter får rettigheter til ett, maks to kull på fôrvertstisper og like mange paringer på fôrvertshannhunder).
Sameierkontrakt (tispe)
Sameierkontrakt (hannhund)
(Sameierkontraktene skal være et TILLEGG til NKKs kjøpekontrakt. Sameie/medeier regnes som kjøp av hund og det skal benyttes ordinær kjøpekontrakt. Vi anbefaler samme rettigheter når det gjelder antall kull og paringer som ved fôrvertsavtaler.)