Vedtak
Dersom en hannhund er øyelyst én gang etter 9 års alder, bortfaller kravet om at øyelysningsattesten kun er gyldig i ett år for at hunden skal kunne brukes i avl.
Bakgrunn
En lang rekke raser har krav om at avlsdyrene skal være øyelyst maksimalt 12 måneder før paring for at valper skal kunne registreres i NKK. Det finnes imidlertid ingen øvre aldersgrense, noe som kan skape problem spesielt ved bruk av frossen sæd. Hensikten med øyelysning er å hindre at hunder med alvorlige arvelige øyesykdommer brukes i avl, samt at hunder kombineres på en slik måte at man unngår at det fødes valper med alvorlige arvelige øyesykdommer, etter modell utarbeidet av Norsk Selskap for Veterinær Oftalmologi. Sannsynligheten for at nye arvelige øyesykdommer (dvs ikke tidligere diagnostisert på hunden) blir diagnostisert første gang etter at hunden er passert 9 år, er ytterst liten. Det er derfor liten avlsmessig helsegevinst å kreve at gamle avlshanner øyelyses årlig, forutsatt at de er øyelyst med godkjent resultat én gang etter 9 års alder.
Hvis man ønsker å fryse sæd fra en hannhund, anbefales det at hunden ikke er mer enn 6-7 år gammel når sæden fryses. Sædkvaliteten avtar med alderen, og selv om eldre hunder kan ha god nok sædkvalitet til å få valper etter naturlig paring, er det langt fra sikkert at kvaliteten er god nok til frysning. For raser med obligatorisk øyelysning, vil hunden måtte øyelyses hvert år så lenge han lever for at frossen sæd etter han skal kunne brukes. Kravet om obligatorisk øyelysning siste 12 måneder bortfaller først når hunden er død. Det er imidlertid ingen obligatorisk registrering i NKK for når en hund dør, noe som innebærer at regelen er vanskelig å kontrollere ved registrering av valper.
I enkelte raser, som f.eks. norsk buhund, er det ikke uvanlig å bruke hannhunder som er 10-12 år gamle. Gamle, sunne hannhunder kan være gull verdt i hundeavlen.
Tisper skal ikke pares etter at de har fylt 8 år (9 år ved veterinærattest etter dagens regler), så for disse har regelendringen ingen betydning.
