Historikk og bruksområder
Naturen selv har skapt de opprinnelige hundene, uansett type, som jeger for dens overlevelse. Den opprinnelige samojeden var også jeger eller jaktkamerat for sine eiere, da folkegruppene i overveiende grad var fangstmenn. Gjeteratferden er en forkorting av jaktatferden, da gjeting er en form av jakt, uten angrep-drap delen av jaktatferd. Naturen har ei heller skapt samojeden kun som trekkhunder. Men dens naturlige anatomi gjorde de på naturlig vis til trekkhunder, hunder av samojedsk type ble satt til denne bruken av mennesker (Robert H, Dolly Ward, Mardee Ward Fanning 1998,”The new Complete Samoyed”). Litteraturen er klar på at hundekjøring har en lang historie bak seg. Arkeologiske funn viser at sledehunder eksisterte i Sibir for over 7000 år siden. Fire tusen år gamle helleristninger fra Sibir, nord om Bajkalsjøen, viser også at nomadefolket der brukte sledehunder, dette var før reinsdyrene ble temt.
Sibir er ufattelig stort, levekårene varierte på tundraen og i taigaen. Det gjorde at folkenes krav til hundene varierte, noe som gjør at hundetypene varierer på bakgrunn av geografi og økonomi. Samojedfolket bestod av mange ulike folkeslag, nasjoner, kulturer og levebrød, spredd over et stort område. Slik som mange kulturer og levebrød forekom blant Samojedfolket, så forekom også mange ulike hundetyper. I dag blir folkeslaget blir delt inn i fire grupper; nenetser, enetser, ngasanere og selkuper, mens det tidligere var flere grupper.
Det er altså ikke snakk om en ”nasjon” eller ett enkelt samojedfolk vår rase stammer fra. De er kanskje også på grunn av dette at det i dag er uenigheter om hva rasen vår opprinnelig var brukt til, om den var gjeter og/eller trekkhund. Det hevdes at det teltlevende samojedfolket brukte reinsdyr som trekkdyr og hunder for gjeting, mens nomadefolket anvendte hunder som trekkdyr. Men her gikk det også et skille mellom fattige og rike, de fattige brukte hunder og de rike brukte reinsdyr. Kilder sier også at ideen om å kjøre med reinsdyr kom fra hundekjøringen, da sleder og seletøy var svært like. Reinsdyrets fordel var større styrke og hurtighet.
Resultatet ble et varmt og nært forhold mellom hund og menneske.
Majoriteten av hundene som utgjør dagens samojeds stamfedre i vesten var overlevende hunder etter diverse polarekspedisjoner, så for å komme så nært sannheten som mulig bør man se på hvor disse hundene geografisk sett ble hentet fra, og hvilken type hunder som ble selektert. Noen eksemplarer av samojeder ble hentet direkte fra polarfolket i Sibir til vesten, men majoriteten av opprinnelseshundene kom fra ekspedisjonene. Polarforskeren hentet sine hunder fra de mer østlig levende samojedstammene, blant annet Nenetserne, Enetserne, Selkuperne och Ostjakerne. Disse folkeslagene forsørget seg mest på jakt og fiske, og holdt trolig framfor alt jakt og trekkhundtypen. Ekspedisjonene selekterte fremfor alt hunder som av urbefolkningen nyttes som trekkhunder, da de mest trolig var ute etter gode trekkhunder. For hvorfor skulle de velge reingjeterhunder når det fantes trekkhunder å få til ekspedisjonene. Fritjof Nansen, som brukte samojederhunder under sine polarekspedisjoner, omtaler at ulike samojedstammer hadde ulike hundetyper for ulike oppgaver, han nevner fremfor alt at de mer østlig levende samojedstammene hadde de beste trekkhundene, og at det var fra disse stammene han hentet hundene som skulle dra han mot polen. Også de andre polarforskerne hentet sine hunder fra omtrent samme område som Nansen og det er som kjent først og fremst polarforskerens overlevende hunder som ligger til grunn for dagens samojedhund-populasjon.
Polarfolket kalte hundene bielker, som betyr hvit hund hvis avkom blir hvite, og anvendte de altså avhengig av sitt levebrød som trekk, jakt, gjeter og vokterhunder. Det arktiske klimaet gjorde at mennesker og dyr hjalp hverandre å holde varmen, og en eller flere hunder i ”sengen” holdt kulden på avstand. Resultatet ble et varmt og nært forhold mellom hund og menneske.
Samojedhundenes opprinnelse er mangfoldig, men uansett om de var gode jakthunder, gode trekkhunder som også voktet og holdt sammen reinsdyrflokkene, altså gjeterhunder så er fellesnevneren en atletisk polarhund som hadde nær kontakt med sine mennesker, et vennlig vesen med stor arbeidskapasitet. Hvilken sannhet man enn velger å tro på, trekkhunden, gjeterhunden eller begge i samme hund så handler det om vide opprinnelige bruksområder.
Det er uansett en polarhund, og en arbeidende sådan. En polar brukshund.
