Om Yakutian laika

Nøyaktig hvor gammel denne rasen er er noe uvisst, men arkeologiske funn bekrefter at eskimoene i Øst-Russland har brukt sledehunder så langt som 8000 år tilbake i tid. Rasen kjennetegnes som svært allsidig og ble av eskimoene brukt både til vakt, gjeting av reinsdyr og transport av gods under ekstreme værforhold. Den første beskrivelsen av yakutian laika som rase dukket opp i boken “Geography of the Russian Empire” (1843) hvor den ble beskrevet som “en hund av en spesiell rase”.

På 1900-tallet begynte antallet yakutian laika å dale. Dette skyltes i hovedsak modernisering og stadig mindre behov for trekkhunder. Mot slutten av århundret var rasen nært på å bli utryddet, men i 1998 gikk en gruppe entusiaster i Russland sammen for å redde rasen. I 2004 ble yakutian laika offisielt godkjent som rase i Russland og har siden den gang blitt godkjent i flere andre land, deriblant store deler av Europa.

Selv om dette i utgangspunktet er en gammel rase ansees den som ny. De første yakutian laikane som kom til Norge ble importert fra Russland i 2017. Allerede året etter ble det første norske kullet født, men siden rasen ikke var godkjent i Norge ble kullet registrert på en russisk kennel, samme kennelen som eide far til kullet.

Formålet med importen av yakutian laika til Norge var å ta inn en enkel og allsidig polarhund. Rasen er kjent for å være lettlært, nysgjerrig og tillitsfull, i tillegg til å ha mye energi. Det er eksempler på personer som bruker yakutian laika til jakt på storvilt, agility, lydighet og trekk. Like så, yakutian laika er ikke å anse som en "polar" elghund eller bordercollie, og vil ikke kunne måle seg mot disse to hverken i jakt eller lydighet.

Siden denne rasen er såpass liten vil rasearbeidet oppdretterne gjør i årene fremover være avgjørende for rasens fremtid. Ikke bare for hvorvidt yakutian laika vil kunne opparbeide seg en sunn bestand i Norge, men også i forhold til ivaretakelse av rasens egenskaper som den allsidige brukshunden den er avlet for å være.